Skolen skal være ideologisk nøytral

Etter opplæringslovens kapittel 12 har alle elever rett til et trygt, inkluderende og ikke-krenkende skolemiljø. Skolen har nulltoleranse for krenkelser og plikt til å sikre trygghet for alle – også for elever som opplever politiske eller ideologiske markeringer som ubehagelige eller påtrengende. Dette gjelder også ved Pride-arrangementer, hvis disse oppfattes som ensidige eller strider mot barnas eller foreldrenes overbevisning. Loven gir elever og foreldre rett til å klage, og stiller skolen til ansvar gjennom konkrete aktivitetsplikter og mulig inngripen fra Statsforvalteren.

 

1. Opplæringsloven (ny lov fra 1. august 2024)

• § 27-1 Forbud mot reklame i skolen

- Kommunen og fylkeskommunen skal sørge for at elevene ikke blir utsatt for reklame (...) som i stor grad kan påvirke holdninger, oppførsel og verdier, blant annet på skolens område, i lærebøker og andre læremiddel som blir brot i opplæringen.

 

• § 1-2 Formålet med grunnopplæringa

- Skolen skal fremme "demokrati, likestilling og vitenskapelig tenkemåte", men uten å favorisere bestemte politiske retninger.​​​

​

• § 12-2 Retten til et trygt og godt skolemiljø

- Gir alle elever rett til et skolemiljø som fremmer inkludering, trivsel og læring. Dersom enkelte elever (eller foreldre) opplever Pride-markeringer som ekskluderende, ideologisk påtrengende eller utrygge, kan dette utløse rett til tiltak for å gjenopprette balansen og tryggheten.

​

• § 12-3 Nulltoleranse og førebyggende arbeid

- Fastslår at skolen ikke skal godta krenkende atferd, og at den skal arbeide kontinuerlig for et trygt miljø for alle. Det åpner for at ideologiske markeringer som skaper polarisering eller utenforskap kan vurderes som krenkende for enkelte elevgrupper – og må tas på alvor.

​

•  § 12-4 Plikt til å sikre et trygt og godt psykososialt skolemiljø (aktivitetsplikt)

Pålegger alle ansatte å:

- Følge med på hvordan elevene har det.

- Melde fra til rektor hvis en elev opplever utrygghet.

- Rektor har plikt til å undersøke saken og sette inn tiltak.

Denne paragrafen gir konkret handlingsplikt dersom Pride-markeringer skaper opplevelse av utenforskap, press eller ideologisk ubalanse for enkelte elever.

​

• § 12-5 Skjerpa meldeplikt dersom en ansett krenker en elev

- Forplikter ansatte til å varsle om også voksne i skolen (f.eks. lærere eller skoleledelse) opptrer krenkende. Hvis ansatte bruker sin rolle til å fremme Pride som ideologisk norm, kan dette oppfattes som en krenkelse av elever med annet livssyn – og meldes.

​

• § 12-6 Statsforvalteren sin håndheving

Hvis skolen ikke ivaretar elevens rettigheter, kan saken bringes til Statsforvalteren. Denne paragrafen gir mulighet for:

- Undersøkelse av saken.

- Pålegg om tiltak.

- Mulighet for sanksjoner mot skoleeier ved brudd.

​

• § 12-10 Bevisbyrde i erstatningssaker

- ​Gir elever og foreldre en sterkere rettsposisjon i klagesaker. Dersom det er grunn til å tro at skolen ikke har fulgt reglene, må kommunen/fylkeskommunen bevise det motsatte.

​

2. Forvaltningsloven

• Offentlig ansatte, inkludert lærere og rektorer, har et ansvar for tjenestemessig nøytralitet. Å bruke sin stilling til å fremme et politisk budskap kan være brudd på dette prinsippet.

​

3. Kommuneloven

• § 3-1 Kommuner har ansvar for å sørge for at skolen drives i samsvar med lovverk og verdigrunnlag (ref. opplæringsloven § 27-1). Politisk balanse og nøytralitet er en forutsetning. 

​